Tegningen viser en modell fremstilt som et timeglass, basert på faktiske data: 17 prosent av elever i videregående hadde over 50 timer fravær i 2023/24, 16 prosent av unge 20–29 år sto utenfor arbeid og utdanning i 2024, og rundt 200 barn ble overvåket av PST for radikalisering i 2025 – en økning på om lag 33 prosent siden 2023. Dataene flyter opp fra individnivå som “bottom-up”-signaler, analyseres i midten som mønstre og rytmer, og gir grunnlag for “top-down”-respons i form av tiltak innen skole, arbeid og forebygging. Dersom utviklingen fortsetter uendret, kan kostnadene stige til nær 190 milliarder kroner årlig innen 2040. En nasjonal investering på 1–1,5 milliarder kroner i innovasjon og tidlig innsats kan være nok til å snu utviklingen, og selv små reduksjoner i problemnivå vil kunne gi samfunnet innsparinger på mange titalls milliarder kroner.
